K4 –huset, 3536 Noresund, Mobil: 41 33 90 33, E-post: mail@bunadstua.com Foto: Ola Dybendal, Design: Hanne Dahl Design
Bildet til venstre: Noe av det mest karakteristiske ved draktene fra dette området, og som også har gitt navn til drakten, er skjælingen i ryggen på livet. Det vil si at det nederst på livet er en avstivet og utoverbøyd kant. En såkalt ”skjæl”. Bildet til høyre: Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empirmoten. Livet har utringning i fronten med hekte oppe og nede og har sjælinger i ryggen. Det er registrert mange forskjellige liv, de fleste i brosjerte silkestoffer, silkedamask eller brosjert ulldamask ( kalemank) ellers var mange liv i ulldamask og andre ullstoffer.
Luene var ofte av brosjerte silkestoffer eller broderte. Luene ble knyttet med et 5 cm bredt silkebånd under haken. Sløyfen skulle stå som en vifte med like lange ender. Dobbelt nakkebånd er også vanlig. To silketørkler i friske farger hører også med. Det ene blir brettet og lagt to ganger rundt lua, og så knyttet oppå hodet med en snipp til hver side. Alt håret skulle være skjult under luen og silketørkleet. Det andre tørkleet knyttes om halsen med en snipp på hver side av venstre skulder.
Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empirmoten. Stakkene har fargerike border nede, enten border brodert i ullgarn, kelimvevde ullbånd i mange farger eller kniplede ullborder i rødt eller grønt. Forkle hører med til denne drakten. Fra gammelt av var det oftest i ullmuselin med trykt rosemønster på mørk bunn. Livene er fargerike og finnes i brosjerte silkestoffer, silkedamask, kalemank og ullbrokade.
Bildet til venstre: Det var også vanlig hos kvinnene å bruke klokke. Da gjerne en dobbel klokketrosse om halsen med en lås midt på. Klokka lå i ei innerlomme på bunadlivet. Bildet til høyre: Kvinnedrakten med det høye livet har store variasjonsmuligheter. En kan begynne med stakk og hverdagsskjorte med belte i livet. Deretter kan man oppgradere til bunad med hvit linskjorte med broderier, bunadvest og forkle da har man en bunad til fest bruk. Her kan også brukes et knappeliv med sølvknapper. Som ytterplagg kan man velge ”tvangstrøye” eller vattert kep i kalemank.

Kvinnedrakten med det høye livet

Kvinnebunadene fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad er såkalte ”skjælingsdrakter”. Skjæling er betegnelsen på den avstivede og utoverbøyde bølgete kanten nederst på liv og trøye. Lengden på livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var livet langt – inspirert av rokokko moten – men med smal utringning. Da empiremoten kom, ble livet kort og utringningen i fronten ble videre. Bringekluter ble tatt i bruk og skjælingene mer avstivet. I vår tid er både rokokko- og empiredraktene i bruk.

Kvinnedrakten med det høye livet er inspirert av empire moten. Drakten i dag består av høyt liv som går opp i ryggen og under brystet foran. Stakken blir holdt oppe av seler av bånd eller broderte seler i ullgarn. Det mest vanlige er at stakken er i sort eller mørke blått to-skaft ullstoff. Men en kan også bruke svart eller mørk blå ulldamask i stakken, eller et tynnere ullstoff. Langs nederkanten på stakken kan det være kelimvevde ullbånd, ullknipling i rødt eller grønt, eller flerfarget ullgarnsbroderi brodert rett på stakken. I border og broderier er det store variasjoer og det er her de lokale forskjellene kommer frem. Aller nederst på stakken er det et ensfarget ullstoff eller snor.

Forkle til denne drakten er i ullmusselin med trykt rosemønster på mørk bunn.

Skjortene er i lin eller tynt bomullsstoff. Hals og erm-kvardingene er enten brodert i plattsøm, korsting eller smøyg, her er det et rikt utvalg av border å velge i blant.

Utenpå skjorten finner vi bunad-livet. Det har rundet utringning i fronten med hekte oppe og nede og har ”skjælinger” i ryggen. Her kan man velge blant mange lekre silkestoffer/ silkedamask eller brosjert ulldamask (kalemank) eller andre ullstoffer. Livene er pyntet med sølv- eller gullkniplinger rundt utringningen foran og rundt kanten nede, eller også admiralsbånd.

Knappeliv
Det kan også brukes knappeliv i stedet for bunad-livet. Knappelivet er i svart eller mørke blått klede med sølvknapper i to rette rader foran. Kanten nede er pyntet med et silkebånd. Her også ”skjælinger” i ryggen som bunad-livet

I Sigdal / Eggedal og Krødsherad er det også funnet knappeliv i svart eller mørke blått klede med sølvknapper i to rette rader foran. Kanten nede var pyntet med et flerfarget kjøpebånd. Dette livet var altså lukket foran, ulikt det vanlige livet, men med” skjælinger” bak. Knappelivet ble brukt i stedet for trøye når det var varmt, eller en kunne bruke det utenpå hvit eller kulørt skjorte.

 

Trøye
Trøye er et ytterplagg i svart eller mørk blå klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen til livet og ”skjælingene” bak. Trøyen har lange trange ermer med splitt ved håndleddet. Den er pyntet med silkebånd eller bånd brodert i flerfarget ullgarn.

Bringeklut
Bringeklut er et perlenett festet til et rødt ullstoff med knipling og silkebånd øverst.

Luene
Luene er av brosjert silkestoff eller brodert med ullgarn. Luene er knyttet med et ca 5 cm bredt silkebånd under haken. Sløyfen skal stå som en vifte med like lange ender. Bak i nakken er det festet to nakkebånd som henger med løse ender. Uten på luen knyter man et brettet silketørkle to ganger slik at endene blir stående til hver side oppå. Et annet silketørkle blir brettet og lagt rundt halsen og knyttet på venstre skulder slik at en ende faller frem og en bakover.