K4 –huset, 3536 Noresund, Mobil: 41 33 90 33, E-post: mail@bunadstua.com
Foto: Ola Dybendal, Design: Hanne Dahl Design

 
ll2
ll3

Bildet til venstre: Bunaden som er fra Krødsherad ser nesten helt lik ut som de fra Sigdal. De lokale forskjellene kommer frem på de broderte bordene på stakk og skjorte. Krødsherad brukes en brodert bord fra Trulse-Raaen kjent under navnet” Kryllingbunad”. Skjorta har flerfarget korstingsbroderi. Denne bunaden ble utarbeidet av bunadinterreserte personer fra Krødsherad omkring 1950. I samarbeid med Carsten Lien og Heimen Husflid i Oslo.

Bildet til høyre: Trøya er i sort eller mørke blått klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen på livet og ”skjælingene” bak. Den er forholdsvis trang, derav navnet tvangstrøye. Bildet viser broderte jakkebånd i fargene til Hunstadborden.


ll4

Sigdalsbunaden ”Båsum med fire farger”. Det var Sigdal Bondekvinnelag som i samarbeid med Carsten Lien utarbeidet bunaden i 1938-39. Lien var overlærer på Statens håndverks og kunstindustriskole. I denne perioden var det vanlig at man tok utgangspunkt i gamle draktplagg, men utformet de nye bunadene nokså fritt i forhold til det gamle draktmaterialet.

 

ll5

Det er flere vakre broderier å velge mellom, og det er her de lokale forskjellene kommer frem. Sigdal har fire forskjellige border å velge i på stakkene. Den som ble laget først kalles Carsten Lien borden med fire rødfarger, og Båsum borden med en rødfarge som er den orginale borden Carsten Lien gikk ut ifra i sitt arbeid.

Disse to Sigdals-bordene kommer fra gårdene Hoffart og Hunstad.

Historikk

Bunaden har lange tradisjoner i både høytid, fest og arbeid i Krødsherad, Sigdal og Eggedal.

Formen har nok endret seg en del etter hvert som motene svingte ute i verden, men enkelte særtrekk har vært til stede hele tiden. De såkalte "skjælingsdrakter". Skjæling er den avstivede og utoverbøyde kanten nederst på livet. Lengden på livet har fulgt skiftende moteretninger. På 1700 tallet var livet langt – inspirert av rokkokomoten.

ll1

Da en henholdsvis i 1938 (Sigdal) og i begynnelsen av 50- årene (Krødsherad) ønsket å gjenskape en bunad fra distriktet, lette en på loft og stabbur etter gamle draktdeler. En fant nok frem mye, men den gamle stakken med det korte livet passet ikke med tidens "bunadsyn", nå skulle livet være i midjen. Dermed ble de nye livene sydd lange, men ellers tok en inspirasjon fra gamle border og luer.

Damebunad fra Sigdal-Eggedal og Krødsherad

Denne bunaden har et langt liv med "skjælinger” i nedre kant av livet bak. I den tradisjonelle utringningen foran på livet brukes en bringeduk med perlebroderi. Livet er mest vanlig i rød silkebrokade – eller ulldamask, kantet med sølv- eller gullkniplinger. Stakken er i sort eller mørk blå toskaft ullstoff med plattsøm broderier i ullgarn nederst på stakken. Forkle, lue og lomme er også brodert.

Det er flere vakre broderier å velge mellom, og det er her de lokale forskjellene kommer frem.

Skjorten er i lin eller tynt bomullsstoff med broderier på hals- og ermekvardinger, enten i plattsøm, korsting eller smøyg, her også et rikt utvalg av mønstre å velge iblant.

Ytterplagg
Det er både trøye og kep til bunaden.Trøya er i sort eller mørke blått klede. Den er tilpasset livet både når det gjelder utringningen på livet og "skjælingene” bak. Den er forholdsvis trang, derav navnet "tvangstrøye” Den er pyntet med silkebånd eller broderte ullbånd. Det er to typer keper å velge mellom.

ll5

ll7