K4 –huset, 3536 Noresund, Mobil: 41 33 90 33, E-post: mail@bunadstua.com Foto: Ola Dybendal, Design: Hanne Dahl Design
Klokke med sølvkjede hører også med til bunaden. Mange slags lenker ble nok brukt før i tiden. På gamle bilder ser det ut som den frie enden ble festet til et knapphull i vesten, og at det henger et smykke ned fra enden, gjerne en forseggjort nøkkel til uret. På bildet et flott klokkekjede anheng laget av Bergtatt gull- & sølvsmie på Noresund.

Herrebunad med hvit jakke, "brudgomsbunaden"

Steglatrøya var vanlig i mange deler av landet på 1700- tallet. Noen steder holdt den seg lenge i bruk, andre steder ble den avløst av nye typer trøyer. I dette området kom den yngre "fiskekjølke" trøya og tok over. Steglatrøya lukkes ikke. Det karakteristiske for steglatrøyer er ryggsnittet. De har gjerne sju-tallsform på ryggsømmene, og isydde kiler som danner bølgeform.

Brudgomsbunad fra Eggedal.

Jakka (trøya) er i hvit vadmel, kantet med røde kanter foran, på kragen, ermene og ermebryningene. Denne har også "fiskekjølke" snitt i ryggen. Bunadvesten er i rødt ullstoff i framstykket og et stoff i bomull og lin i ryggen. Vesten er dobbelspent med knapper i sølv, har ståkrage og to lommer. Bunadbuksa er ei knebukse i sort klede med et enkelt broderi på breismekk klaffene og i sidene. Skjorta er i lin og har korstingsbroderi på hals- og ermekvardinger. Tilbehør er hvite kontstrikkstrømper (skråruter) og flettede hosebånd. Til bunaden brukes rød kollelue med sorte eller brune fløyelsbånd.

Det brukes et silketørkle i halsen.

Denne mannsbunaden er kopiert etter en ”stegla-trøye” fra Sigdal som nå er på Norsk Folkemuseum. Ordet ”stegl” betyr å spile ut og trøya har fått dette navnet etter spilene i ryggen. Denne trøyetypen var vanlig over store deler av både øst og vestlandet på 1700 tallet. I begynnelsen av det nittende århundre ble det etter hvert avløst av den såkalte ”fiskekjølke-trøya” men ble tatt i bruk igjen da Nedre Sigdal Bondekvinnelag i 1938 rekonstruerte kvinnebunaden med det lange livet.