K4 –huset, 3536 Noresund, Mobil: 41 33 90 33, E-post: mail@bunadstua.com
Foto: Ola Dybendal, Design: Hanne Dahl Design

 
h4
h5

Det er bevart både knebukser og langbukser i Krødsherad og begge variantene brukes i dag til bunaden. Det er uvisst når overgangen fra korte til lange bukser foregikk. Buksa er ei ”breismekk brok” i svart klede som jakka.
Buksa holdes oppe med bukseseler.

 

h6
h7

Ved kneet har knebuksa linning og en rad med sølvknapper ved knesplitten. Hvite kontstrikkede strømper og fingrede hosebånd i forskjellige farger hører også med. Vårt distrikt har rike knivtradisjoner og er kjent for sine mange dyktige knivmakere. Derfor passer en flott gammel kniv godt til denne bunaden. Klokke med sølvkjede hører også med. Broderte forarmer i vakre farger pynter opp rundt håndleddet.

 

h7

Det var Leikarringen i Krødsherad, som fikk lagd denne bunaden på 1970 tallet.
De kopierte først knebukse og vest, trøya og langbuksa kom etter hvert. Flerfarget silketørkle hører med til bunad. Tørkleet knytes rundt halsen med knute i Sigdal–Eggedal og med sløyfe i Krødsherad.

Herrebunaden

Herrebunad fra Sigdal, Eggedal og Krødsherad, empire modellen, er fra første halvdel av 1800- tallet. Bunaden er sydd i sort klede. Den har ståkrage og er kantet med sorte eller brune fløyelsbånd og sølvknapper på hver side foran på jakka (den kneppes ikke). Jakka blir kalt "fiskekjølke" pga det særegne snittet i ryggen, der tre sømmer øverst i ryggen går ned i tre isydde kiler nederst på ryggen som danner flotte folder.

ha

Denne herrebunaden med langbukse og/eller knebukse, svart vest og ”fiskekjølke-trøye” representerer den yngste draktskikken i Krødsherad, Sigdal og Eggedal.


Bunadvesten er i sort engelsk klede, silke eller fløyel, med liggende krage og slag. Dobbeltspendt med sølvknapper. Bunadskjorta er i lin eller bomull. Håndlinningene er dekorert med attersting og musetagger. Til denne herrebunaden kan man velge langbukse eller knebukse. Til knebukse hører hvite kontstrikkete (skråruter) strømper og flettede hosebånd. Buksa er ei "breismekk brok" i samme stoff som jakka.

h1

Til bunaden brukes svart hatt i presset filt med lav pull og brem.
Det brukes et silketørkle i halsen, utenpå skjortekragen.

h2

”Fiskekjølke - trøyer” kom i bruk i området i første halvdel av 1800-tallet og er av samme type som trøyer fra Hallingdal og på Ringerike. De har noen alderdommelige trekk med erme-bryningene og snittet i ryggen, som føres tilbake til renessansestilen.